Boating is about getting away from it all, but if you don’t consider all of the things you are getting away from – like hospitals – you can wish you were back in civilization pretty quick. In a post at Yachting, I wrote that “a safe boater fully understands and considers the hazards, and makes decisions about risk based on that understanding.” That is an easy concept for things like fires, weather, and water temperatures. Don’t forget to consider the distance from shore as a hazard too. I’m not talking about fuel calculations and having enough reserve; I’m talking about the dangerous kind distance – the distance from definitive medical care.
Every mile from the dock is another four minutes (in a fast boat) from a hospital. In the middle of even a short run from Fort Lauderdale to Freeport for example, you are a good two or three hours – at least – from advanced medical care. Distance can be dangerous if you’re not truly prepared for an unexpected problem; and it takes more than just having a first aid kit aboard to be truly prepared.
Thomas Bliss, director of the training firm Northwest Response, recommends at least moderately advanced first aid training for captains who ventures offshore. “The minimum should be the American Red Cross CPRO First Aid, CPR & AED training for the professional rescuer, or an equivalent,” says Bliss. “I have seen many injuries on vessels and most required direct pressure, more than just a Band-Aid.”
“For the professional rescuer” in the title may sound daunting, but it isn’t. I’ve taken these courses and they do not assume prior medical training; they are just more advanced than basic first aid and CPR courses and include some advanced wound care and equipment use. Having packs of gauze and bandages in a kit and knowing how to use them effectively are two different things. Spending a few bucks and learning how to properly care for common medical problems from a professional every couple of years is a good idea. “Basic emergency medical response courses run from $80 to $110 depending on the course.” [click to continue…]
Translations: - English 汉语 - tiếng Việt - Español - Italiano - Français - Magyar -
Português - română - Deutsch - Suomi - Svenska - Čeština - Русско -Íslenska -
Nederlands - Audio Version
Den nye kapteinen hoppet fra dekk, fullt påkledd og spurtet gjennom vannet. Som tidligere badevakt holdt han blikket på offeret mens han skyndet seg rett mot et par som svømte mellom den oppankrede båten og stranda. «Jeg tror han tror at du drukner», sa mannen til kona si. De hadde sprutet vann på hverandre og hun hadde skreket, men nå stod de bare på sandbunnen med vann til halsen. «Vi har det fint, hva er det han gjør?» spurte hun, litt irritert. «Vi trenger ikke hjelp!» ropte mannen og prøvde å vinke kapteinen unna, men kapteinen fortsatte å svømme hardt. «Flytt dere!» bjeffet han da han skyndet seg mellom dem. Rett bak dem, ikke mer enn tre meter unna, holdt den ti år gamle datteren deres på å drukne. Da hun var trygt over vann i armene til kapteinen brast hun i tårer, «Pappa!»
Hvordan kunne denne kapteinen se – fra femten meter unna – hva faren fra tre meter ikke gjenkjente? Drukning er ikke det voldsomme, plaskende ropet om hjelp som folk flest forventer. Kapteinen var trent til å gjenkjenne drukning av eksperter og mange års erfaring. Faren, på den annen side, hadde lært hva drukning ser ut som fra TV. Dersom du tilbringer tid på eller nær vannet (hint: det gjelder oss alle), da burde du passe på at du og de du er sammen med vet hva man skal se etter når folk er i vannet. Fram til den lille jenta gråt fram et «Pappa» hadde hun ikke laget én lyd. Som tidligere redningssvømmer for kystvakten var jeg ikke det minste overrasket over denne historien. Drukning er nesten alltid en villedende stille hendelse. Veivingen, plaskingen og skrikingen som vi er opplært til å se etter fra dramatiske fremstillinger (TV) blir sjelden sett i virkeligheten.
Den instinktive drukningsresponsen – navngitt av Francesco A. Pia, Ph.D., er hva folk gjør for å unngå faktisk eller oppfattet kvelning i vannet. Og det ser ikke ut slik folk flest forventer. Det er veldig lite plasking, ingen veiving og ingen skriking eller rop etter hjelp av noe slag. For å få en ide om hvor stille og udramatisk en drukning kan se ut fra overflaten, tenk over dette: Det er den nest største årsaken til død ved ulykkestilfelle blant barn under 15 år (nest etter kjøretøysulykker) – av de rundt 750 barna som kommer til å drukne neste år, vil om lag 375 ikke være mer enn 20 meter fra en forelder eller annen voksen. I ti prosent av disse drukningene vil foreldrene faktisk se på mens barnet drukner, og har ingen anelse om hva som foregår (tall fra USA, kilde: CDC). Drukning ser ikke ut som drukning – Dr. Pia beskrev den instinktive drukningsresponsen slik i en artikkel i Coast Guard’s On Scene Magazine: [click to continue…]
